torsdag 26. februar 2009

Sex & the City

Vel, det var ikke så mye sex. Men det var the city.
Verdens mest fantastiske city sådan. New York City.



Min mor, min far, min søster og megselv dro til New York. Det var en fantastisk tur. Det som imponerte meg mest var egentlig Central Park, sykt smud. Det var iskaldt, men solen varmet ganske sweet.

Vi fløy business, dvs seter som legges ned til senger, med innebygget massasje og all den drikken man kunne bedt om. For min del holdt det med et par glass vin. Jeg så Collateral på hjemveien, hvilken var en meget positiv overaskelse.

Ja, så i New York. Vi hadde det kjempekjekt, det ble en del shopping på min søster, og litt på meg. På lørdag var jeg på fest hos Oda, Signy, Linnea og Thea i The Groove, eller Grove street i New Jersey. Møtte masse kjekke folk og hadde det veldig kjekt. Leiligheten deres var steinfin også, men så til den nette pris av $ 4000 i måneden da.



Vi gikk ut på byen på mandag, det var gøy men jeg husker ikke alt. Vel, det var en fyr som lå og leste inne i en bank. (????) Etter avskjeden med jentene bestemte jeg meg for å gå til hotellet, fra SoHo. Etter en times tid ble jeg rådet til å ta en taxi siden det var livsfarlig å gå der alene om natten. Taxi it is, then..

Abercrombie & Fitch var som en dagsåpen nattklubb, veeeldig spesielt. Mamma Mia var utrolig fett, men filmen er mer gøy. Hotellet vi bodde på, The Waldorf=Astoria, var helt sinnsykt. Kjempe luksuriøst, klassisk barokk, og digg utsikt mot Park avenue.

Mye god mat og vin, spesielt mat. Jeg har spist så sykt mye, men bare digg egentlig. Nå som jeg er hjemme savner jeg New York, men kan tenke meg å bo der en dag.

I think I left my heart in New York City..

Peace,
M.

fredag 20. februar 2009

Gje meg sjette sansen!

Kaizers Orchestra kommer med nytt album! Plata skal inneholde sanger som tidligere er blitt spilt flere ganger på konserter, men som aldri har eksistert i studioversjon.

Jeg gleder meg spesielt til Den Sjette Sansen og Medisin & Psykiatri. Det blir über-flagflog.

Reiser til New York City om ca tre timer. Stress med reisen, men blir kjekt å henge med Thea, Oda, Linnea og Signy, og alt det andre man gjør når man er i NYC.

Jepp,
M.

mandag 16. februar 2009

Diamonds, da-da-da-da

I helgen som var nå reiste jeg en liten tur til Oslo. Jeg og Fredrik skulle på konsert med det canadiske bandet Islands på torsdag, og engelske Kaiser Chiefs på fredag. Begge konsertene var døøøødsbra, men elsket spesielt Islands.

Kom tilfeldigvis over Islands på Myspace for ca tre år siden, og siden den gang har sangen Rough Gem vært selvsagt på alle mine bil-CDer, så det var spess kult å høre den live. Men ellers var Creeper, Swans og Abdominable Snow dødsfete live.



Etter konserten pratet jeg med flere i bandet, og ga til og med en sigarett til guitaristen i bandet. Feeeett. Men det var en irriterende jente der som virka dødskåt på han, selvom hun ikke visste hvor de var fra engang. Pffh..

Før konserten på fredag var vi en tur i Lørenskog, hilste på familien til Fredrik. Og så reiste vi til Tarmo og Arnt og spiste med de før vi stakk til byen på Kaiser Chiefs.

Konserten var ganske bra, men det var så sykt kjipt for vi hadde sugne plasser. Og ingen av oss var fulle nok til å presse oss fremover heller. Men det var kjempekjekt å høre Angry Mob, Heat Dies Down og Retirement live igjen!

Før jeg forlot hovedstaden rakk jeg akkurat å ta et par pils med Jonas. Vi stakk på baren i Østbanehallen. Kjempekoselig, men vi skulle hatt mer tid.

Jeje,
M.

tirsdag 10. februar 2009

Jomfrubloggen



Min første bloggpost er den som handler om ingenting. Den hvor jeg tester ut at ting funker som det skal, og eventuelt fikser litt på sideutformingen om jeg ikke skulle vært fornøyd.

I denne første bloggposten står det ingen ting interessant, over hodet. Men det er allikevel gøy å skrive noe, for min egen del, som er tilgjengelig for alle i verden med en internettilkobling.

Jeg har ved flere anledninger prøvd å blogge. Det har vært gøy i én uke, kanskje to, men det har vært det. Denne gangen har jeg planer om å holde ut litt lenger, og jeg håper på å virkelig få sansen for dette.

Snægiz,
M.